Sikkerhetskontroll klasse B – spørsmål og svar

Se i vognkortet. Tillatt totalvekt er det meste bilen kan veie med folk og bagasje. Nyttelast viser hvor mye vekt du kan ta med. Be læreren vise deg hvordan førerens vekt er regnet med.

Alle personer og all bagasje må med i regnestykket. En for tung bil kan bli vanskeligere å styre og bremse. Ta ut bagasje hvis bilen blir for tung.

Legg tunge ting nederst i bagasjerommet, nær bakseteryggen. Fest bagasjen med egnet utstyr, og sjekk at seteryggene er låst.

Ikke la flasker, mobiltelefoner eller andre ting ligge løst. Ved bråbremsing kan de bli kastet frem og skade noen. Ting på gulvet kan også komme under pedalene. Bagasjen må ikke hindre sikten.

Se i bilens instruksjonsbok, altså bruksanvisningen til bilen. Sjekk også vektgrensen for takstativet og takboksen.

Vekten av stativet, boksen og bagasjen teller med. Du må holde deg innenfor alle grensene. Sjekk at boksen og innholdet er godt festet.

Tung last på taket gjør bilen mindre stødig. Legg de tyngste tingene nede i bilen.

Se i vognkortene til bilen og hengeren.

• Hengeren kan ha en tillatt totalvekt på opptil 750 kg.
• Er hengerens tillatte totalvekt over 750 kg, kan bilens og hengerens tillatte totalvekter til sammen være maks 3 500 kg.

Bilen har også grenser for hvor tung henger den kan trekke, og hvor mye bil og henger kan veie til sammen. Sjekk disse også.

Tillatt totalvekt er den høyeste vekten bilen eller hengeren er godkjent for. Aktuell vekt er det den faktisk veier nå. Derfor er det ikke nok å si at hengeren er tom.

Sjekk at hengeren er ordentlig koblet til og låst. Har den sikkerhetsvaier, skal den være riktig festet. Støttehjulet skal være hevet og festet.

Kontroller lys, dekk og bagasje. Ledningen må ikke slepe i bakken eller bli stram når du svinger. Læreren viser deg hvordan du sjekker koblingen og eventuelle bremser.

Feil kobling kan gjøre at hengeren løsner. Feilplassert bagasje kan gjøre at den begynner å slingre.

Sørg for at bilen ikke kan rulle. Trykk på bremsepedalen og hold et jevnt trykk, slik læreren har vist deg.

Pedalen skal kjennes normal for bilen. Er den uvanlig myk, går mye lenger inn enn vanlig eller fortsetter å synke, kan det være en feil.

Pedalen kan oppføre seg ulikt fra bil til bil. Lær hvordan den skal kjennes på skolebilen. Ikke kjør hvis du mistenker at bremsene svikter.

Bremseforsterkeren gjør at du slipper å trykke så hardt på bremsepedalen. Hvis den svikter, kan pedalen bli veldig tung.

På mange bensin- og dieselbiler kan du sjekke den slik:

1. Slå av motoren og trykk flere ganger på bremsepedalen.
2. Hold pedalen inne mens du starter motoren.
3. Pedalen skal normalt bevege seg litt innover.

Dette passer ikke alle biler. Bruk metoden læreren har vist på skolebilen. Ikke kjør hvis du mistenker feil.

Gjør dette på et trygt sted sammen med læreren eller den du øvelseskjører med. Kjør sakte, hold i rattet og brems kontrollert.

Bilen skal bremse uten å trekke tydelig til siden, riste eller lage uvanlige lyder.

Trekker bilen til siden, kan bremsene ta ulikt. Feil lufttrykk eller veien kan også være årsaken. Stopp og få hjelp hvis noe virker galt.

Finn beholderen for bremsevæske. Hvis du kan se nivået gjennom beholderen, skal det være mellom merkene MIN og MAX. Du trenger ikke åpne lokket.

Lavt nivå kan skyldes slitte bremser eller lekkasje. Ikke bare fyll på og kjør videre. Er nivået under MIN, må årsaken undersøkes før du bruker bilen.

På noen biler sjekkes dette på en annen måte. Læreren viser deg hvordan.

Parkeringsbremsen kalles også håndbrekket. Den kan ha en spak, en pedal eller en knapp.

Slå den på og se etter symbolet i bilen. Sjekk også at den faktisk holder bilen i ro, på en trygg måte som læreren viser deg. Et lysende symbol er ikke nok.

P på automatgiret og Auto Hold er ikke det samme som parkeringsbremsen. Auto Hold holder vanligvis bilen i ro ved korte stopp. Lær riktig måte å parkere skolebilen på, så den ikke ruller når du går ut.

ABS hjelper til med å hindre at hjulene låser seg når du bremser hardt.

Finn ABS-lampen og se at den lyser og slukker slik den skal når bilen starter. På noen biler slukker den først etter at du har kjørt litt.

Hvis lampen fortsetter å lyse, kan ABS ha en feil. Stopp trygt og sjekk bilens melding og instruksjonsbok. Ikke kjør videre hvis bremsene også virker unormale eller bilen varsler om alvorlig bremsefeil.

Se etter kuler, dype kutt og sprekker i dekkene. Sjekk om felgene er skjeve eller skadet. Synlige tråder inne i dekket er et alvorlig tegn.

Du må kanskje flytte bilen litt for å se hele dekket. Sikre bilen før du fortsetter.

Et skadet dekk kan miste luft eller sprekke under kjøring. Ikke kjør med alvorlig skade. Sitter det en spiker i dekket, lar du den sitte og får hjelp.

Mønsteret er rillene i dekket. Bruk en mønsterdybdemåler og mål flere steder rundt dekket. Mål i de store rillene over de midterste tre firedelene av bredden. Unngå de små forhøyningene i bunnen av rillene.

For en vanlig personbil opptil 3 500 kg er minstekravet:

• 3 mm i vinterperioden. I Sandefjord og Larvik gjelder dette fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag.
• 1,6 mm resten av året.

I Nordland, Troms og Finnmark er vinterperioden fra 16. oktober til og med 30. april.

Dekkene må uansett gi godt nok grep på veien. Nok mønster betyr ikke at sommerdekk er trygge på snø og is. Slitte dekk øker også faren for at bilen mister grepet på våt vei.

Finn anbefalt lufttrykk på bilens klistremerke eller i instruksjonsboka. Klistremerket sitter ofte ved døren eller tanklokket. Trykket kan være forskjellig foran og bak, og med mye bagasje.

Mål med en lufttrykkmåler, vanligvis når dekkene er kalde. Fyll eller slipp ut luft til trykket er riktig.

Feil trykk kan gi dårligere grep, slite dekkene og øke forbruket. Hvis et dekk stadig mister luft, må det undersøkes.

Se over hele bredden på dekket. Er det mer slitt i midten, på kantene eller bare på én side? Sammenlign også hjulene.

Ujevn slitasje kan skyldes feil lufttrykk eller at hjulene ikke står riktig. Sjekk trykket og få årsaken undersøkt. Du kan ikke vite sikkert hva feilen er bare ved å se på dekket.

Sammenlign dekkstørrelsen på siden av dekket med vognkortet. Andre størrelser må være godkjent for bilen.

Sjekk også tallet som viser hvor mye vekt dekket tåler. Dette kalles lasteindeks. Læreren viser deg hvilke tall du skal sammenligne.

Se etter manglende eller løse hjulbolter. En titt er ikke nok til å vite om de er strammet riktig. Etter hjulskift må boltene sjekkes slik bilen og hjulene krever. Et løst hjul kan falle av.

Gjør bilen klar slik læreren har vist. Drei rattet rolig. Det skal bevege seg jevnt, uten uvanlig motstand eller lyder. Se også etter varsler.

Servostyring er hjelpen som gjør rattet lettere å dreie. Hvis denne hjelpen svikter, kan rattet bli tungt.

Hvis styringen plutselig kjennes annerledes, stopper du trygt og får hjelp.

Læreren viser deg hvordan du sjekker at hjulene reagerer når du beveger rattet. Kan du bevege rattet uten at hjulene følger med, kalles det dødgang.

Under kjøring kjenner du etter om bilen trekker tydelig til siden eller rister i rattet. Hold i rattet hele tiden.

Feil lufttrykk eller feil ved hjulene kan være årsaken. Vind og en skrå vei kan også påvirke bilen. Få det undersøkt hvis problemet fortsetter.

Slå på nærlysene og se utenfra at begge virker. Prøv fjernlysene og finn det blå symbolet på dashbordet.

Lyktene skal være hele og rene. Se også etter lys som peker tydelig feil. Feil lys kan gjøre at du ser dårlig eller blender andre.

Slå på parkeringslysene og gå rundt bilen. Sjekk lysene foran og bak, lyset på skiltet og at refleksene er hele og rene.

Bilen kan ha lys foran uten at baklysene er på. Lær derfor lysinnstillingene. Sørg for riktige lys i mørke, tunnel og dårlig sikt. Auto-innstillingen ordner ikke alltid dette for deg.

Hold bilen i ro og trykk på bremsepedalen. Be noen se at alle bremselysene virker. Du kan også se lyset speile seg i et vindu bak bilen.

Bremselysene viser dem bak deg at du bremser. Uten dem kan andre reagere for sent. Få feil rettet før du kjører videre.

Slå på venstre blinklys og gå rundt bilen. Gjør det samme med høyre blinklys. Prøv så nødblink og sjekk at alle blinklysene blinker. Husk lysene på siden eller i speilene.

Blinker det plutselig raskere enn vanlig, kan en lykt ha en feil. Se utenfra for å sjekke hvilke lys som virker.

Nødblink brukes til å varsle fare.

Slå dem på og se utenfra at de virker. Bilen kan ha tåkelys foran, bak eller begge steder. Noen har bare ett tåkelys bak.

Tåkelys foran kan brukes som kjørelys på dagtid i stedet for nærlys. De skal ikke brukes sammen med nærlys.

Det sterke røde tåkelyset bak gjør deg lettere å se i svært dårlig sikt. Slå det av når det ikke trengs, så du ikke blender dem bak.

Læreren viser deg hvordan du holder bilen trygt i ro mens revers er valgt. Be noen se etter lyset fra siden, uten å stå der bilen kan rulle. Du kan også bruke en refleksjon i et vindu.

Ryggelyset skal tennes når du velger revers. Det lyser opp bak bilen og varsler andre.

Før du rygger, må du selv sjekke at det er klart. Ryggekameraet viser ikke alt.

Sett deg i førersetet og sjekk at du ser godt til alle sider. Speilene skal være hele, sitte fast og være riktig innstilt.

Fjern is, snø og skitt. Fjern også snø på bilen som kan løsne under kjøring. Et lite hull i isen på frontruten er ikke nok.

Dårlig sikt kan gjøre at du oppdager andre for sent. Få skader i rutene vurdert.

Sjekk først at viskerne ikke er frosset fast. Bruk spyleren og prøv viskerne i ulike hastigheter. Prøv også bakruteviskeren hvis bilen har det.

Viskerne skal fjerne vannet uten store striper. Striper kan skyldes skitt eller slitte viskere. Kommer det ikke spylervæske, kan beholderen være tom, væsken ha frosset eller noe være ødelagt.

Rengjør, fyll på eller få feilen rettet. Du må kunne holde rutene rene under kjøring.

Finn innstillingen som blåser luft mot frontruten. Bruk passende varme og vifte. Klimaanlegget kan hjelpe med å fjerne fukt fra luften.

Vis også hvordan du slår på varmen i bakruten og speilene, hvis bilen har det. Å sirkulere den samme luften inne i bilen lenge kan gi mer dugg.

Dugger rutene så mye at du ikke ser godt nok, stopper du trygt før du ordner sikten.

Finn lokket med symbolet for vindusspyler. Sjekk nivået hvis det er synlig, og fyll på ved behov. Pass på at du bruker riktig beholder.

Om vinteren må væsken tåle minusgradene ute. Fryser den, kan spyleren slutte å virke og deler bli skadet.

Dette gjelder bensin- og dieselbiler, og hybrider med slik motor.

Følg instruksjonsboka. Den forteller blant annet om motoren skal være varm eller kald. Har bilen peilepinne, gjør du slik:

1. Trekk den opp og tørk av oljen.
2. Sett den helt ned igjen.
3. Trekk den opp og sjekk at nivået er mellom merkene.

På andre biler ser du oljenivået på skjermen. For lite eller for mye olje kan skade motoren.

Varsler bilen om lavt oljetrykk under kjøring, stopper du trygt og slår av motoren. Det kan bety at oljen ikke kommer rundt i motoren som den skal. Ikke kjør videre bare fordi du har fylt på olje.

Se på drivstoffmåleren eller batterinivået. Tenk gjennom hvor langt du skal, og hvor du kan fylle eller lade. Ha litt å gå på.

Antall kilometer på skjermen er et overslag. Kulde, høy fart, tung last og omkjøringer kan gjøre at du kommer kortere. Fyll eller lad i god tid.

Kjølevæsken hjelper til med å holde riktig temperatur. Se i instruksjonsboka om og hvordan du kan sjekke den selv.

Hvis nivået kan kontrolleres, skal det være mellom merkene. Dette gjøres vanligvis når bilen er kald.

Ikke åpne lokket når væsken er varm. Varm væske kan sprute ut og brenne deg.

Ved varsel om for høy temperatur stopper du trygt og følger bilens beskjed. Elbiler kan også ha kjølevæske, men den skal ikke alltid sjekkes eller fylles av deg.

Mange biler har et lite batteri som gir strøm til blant annet elektronikken. Også en elbil kan få startproblemer hvis dette er tomt, selv om det store batteriet er ladet.

Hvis batteriet er tilgjengelig, ser du etter skader, lekkasje og løse fester. Ikke løsne deler. Et løst batteri kan flytte seg og skade ledninger.

Få hjelp hvis noe er galt. Følg instruksjonsboka ved starthjelp. Ikke rør de oransje kablene eller utstyret med høy spenning.

Sjekk at dører, panser og bakluke er lukket. Legg bort ladekabelen hvis bilen har stått til lading. Les eventuelle varsler.

Hold bremsepedalen inne når du velger kjøreretning. Sjekk at du har valgt riktig, og at det er klart rundt bilen.

En elbil eller hybrid kan være klar til å kjøre uten motorlyd. Lær hvilket symbol som viser at skolebilen er klar.

Se etter rifter og skader. Trekk beltet ut, fest det og sjekk at låsen holder. Beltet skal rulle inn igjen. Læreren viser deg hvordan du tester at beltet låser ved et rykk.

Beltet skal ligge tett mot kroppen uten å være vridd. Den nederste delen skal ligge lavt over hoftene. Den øverste skal gå over skulderen og brystet.

Ikke bruk en sitteplass med ødelagt belte.

Du skal nå pedalene godt og kunne trykke bremsepedalen helt inn uten å strekke deg. Still inn ratt og seterygg så du sitter godt og har kontroll. Sjekk at sete og ratt er låst etter justeringen.

Hodestøtten skal være høy nok og nær bakhodet. Lær riktig innstilling på bilen.

Riktig sittestilling gjør det lettere å styre og bremse, og gir bedre beskyttelse ved en ulykke.

Airbag betyr kollisjonspute. Finn varsellampen og sjekk at den lyser og slukker slik den skal når bilen starter.

En beskjed om at passasjerens airbag er slått av, er ikke nødvendigvis en feil. Det er noe annet enn et varsel om feil i systemet. Lær forskjellen på skolebilen.

Få feil undersøkt. Et bakovervendt barnesete skal aldri stå foran en airbag som er på.

Setet må passe barnet og kunne brukes på den aktuelle plassen i bilen. Følg bruksanvisningen til både setet og bilen.

Noen seter bruker bilbeltet. Andre bruker ISOFIX, som er egne festepunkter for barneseter. Det kan også være et støttebein eller en ekstra stropp som må brukes.

Sjekk alle festene, at beltene er stramme, og at airbagen er riktig innstilt. Få hjelp hvis du er usikker.

Du skal kunne nå refleksvesten fra førerplassen. Den skal passe deg. Finn varseltrekanten og vis hvordan du setter den sammen.

Må du stoppe langs veien på grunn av et problem, tar du på vesten før du går ut. Varsle andre hvis bilen står til fare eller i veien.

Sett trekanten i god avstand, om mulig minst 150 meter fra bilen. Andre må oppdage faren i tide. Tenk på svinger og bakketopper, og ikke utsett deg selv for fare når du setter den ut.

Se hvilket symbol som lyser, og les meldingen. Noen lys viser bare at noe er slått på. Andre forteller at noe er galt.

Fargen alene gir ikke hele svaret. Et rødt lys kan for eksempel vise at parkeringsbremsen er på. En gul lampe betyr ikke alltid at det er trygt å fortsette.

Ber bilen deg stoppe, eller virker noe alvorlig galt, stopper du så snart det er trygt. Sjekk instruksjonsboka mens bilen står stille.

Trykk kort på hornet på et sted der du ikke skremmer eller forstyrrer andre. Det skal gi tydelig lyd og stoppe når du slipper.

Hornet brukes til å varsle fare. Få det reparert hvis det ikke virker.

Stopp trygt. Se etter flate eller skadde dekk, mål lufttrykket og les bilens melding.

Det kan være for lite luft, en punktering eller en feil i systemet. Ikke bare fjern varselet. Finn og rett årsaken først.

Ikke kjør på et flatt eller alvorlig skadet dekk. Sjekk lufttrykket jevnlig, også når ingen lampe lyser.

Kameraer og sensorer hjelper bilen å oppdage det som er rundt den. Finn ut hvor de sitter på skolebilen.

Se etter snø, is og skitt som dekker dem. Rengjør slik instruksjonsboka beskriver.

Dårlig vær eller skitt kan gjøre at systemene fungerer dårlig. De oppdager heller ikke alt selv om de er rene. Du må følge med selv.

Antispinn hjelper til med å hindre at hjulene spinner. Stabilitetskontroll hjelper til med å hindre skrens.

Finn symbolene på dashbordet. Blinking kan bety at systemet jobber. Et lys som står på hele tiden, kan bety feil eller at hjelpen er slått av. Sjekk hva det betyr på bilen.

Tilpass farten til grepet på veien. Ikke prøv å få bilen til å skli for å teste systemene.

Lær å bruke de systemene skolebilen har. For eksempel:

• Adaptiv cruisekontroll hjelper med å holde fart og avstand til bilen foran.
• Filvarsling og filholder varsler eller hjelper med styringen når bilen nærmer seg kanten av kjørefeltet.
• Blindsonevarsling kan varsle om biler som er vanskelige å se i speilene.
• Automatisk nødbrems kan bremse hvis det er fare for kollisjon.

Finn ut hvordan du ser hva som er slått på. Systemene kan gjøre feil eller overse noe. Du må følge med og være klar til å styre og bremse selv.

Ikke test nødbremsen ved å kjøre mot en person eller en hindring.

Mange elbiler og hybrider bruker nedbremsing til å lade batteriet. Det kalles regenerering.

Med enpedalkjøring kan bilen bremse mye når du slipper gasspedalen. Du må likevel være klar til å bruke bremsepedalen.

Kulde eller et fullt batteri kan påvirke denne bremsingen. Noen biler bruker de vanlige bremsene for å hjelpe til. Lær hvordan skolebilen oppfører seg.

At bilen bremser når du slipper gassen, betyr ikke at de vanlige bremsene er sjekket. Når du parkerer, bruker du parkeringsbrems og gir eller P slik du har lært.